Surah Al-Haaqqah ( The Inevitable )

Norwegian

Surah Al-Haaqqah ( The Inevitable ) - Aya count 52

ٱلْحَآقَّةُ ﴿١﴾

Realitetens time!

مَا ٱلْحَآقَّةُ ﴿٢﴾

Hva er realitetens time?

وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا ٱلْحَآقَّةُ ﴿٣﴾

Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er?

كَذَّبَتْ ثَمُودُ وَعَادٌۢ بِٱلْقَارِعَةِ ﴿٤﴾

Thamod og Ad holdt slaget for løgn.

فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهْلِكُواْ بِٱلطَّاغِيَةِ ﴿٥﴾

Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven,

وَأَمَّا عَادٌۭ فَأُهْلِكُواْ بِرِيحٍۢ صَرْصَرٍ عَاتِيَةٍۢ ﴿٦﴾

og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind.

سَخَّرَهَا عَلَيْهِمْ سَبْعَ لَيَالٍۢ وَثَمَٰنِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومًۭا فَتَرَى ٱلْقَوْمَ فِيهَا صَرْعَىٰ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ خَاوِيَةٍۢ ﴿٧﴾

Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer.

فَهَلْ تَرَىٰ لَهُم مِّنۢ بَاقِيَةٍۢ ﴿٨﴾

Ser du vel noe igjen av dem?

وَجَآءَ فِرْعَوْنُ وَمَن قَبْلَهُۥ وَٱلْمُؤْتَفِكَٰتُ بِٱلْخَاطِئَةِ ﴿٩﴾

Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer,

فَعَصَوْاْ رَسُولَ رَبِّهِمْ فَأَخَذَهُمْ أَخْذَةًۭ رَّابِيَةً ﴿١٠﴾

de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep.

إِنَّا لَمَّا طَغَا ٱلْمَآءُ حَمَلْنَٰكُمْ فِى ٱلْجَارِيَةِ ﴿١١﴾

Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet,

لِنَجْعَلَهَا لَكُمْ تَذْكِرَةًۭ وَتَعِيَهَآ أُذُنٌۭ وَٰعِيَةٌۭ ﴿١٢﴾

for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det.

فَإِذَا نُفِخَ فِى ٱلصُّورِ نَفْخَةٌۭ وَٰحِدَةٌۭ ﴿١٣﴾

Når det støtes ett støt i basunen,

وَحُمِلَتِ ٱلْأَرْضُ وَٱلْجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةًۭ وَٰحِدَةًۭ ﴿١٤﴾

og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag!

فَيَوْمَئِذٍۢ وَقَعَتِ ٱلْوَاقِعَةُ ﴿١٥﴾

På denne dag inntreffer hendelsen.

وَٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَهِىَ يَوْمَئِذٍۢ وَاهِيَةٌۭ ﴿١٦﴾

Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør.

وَٱلْمَلَكُ عَلَىٰٓ أَرْجَآئِهَا ۚ وَيَحْمِلُ عَرْشَ رَبِّكَ فَوْقَهُمْ يَوْمَئِذٍۢ ثَمَٰنِيَةٌۭ ﴿١٧﴾

Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg.

يَوْمَئِذٍۢ تُعْرَضُونَ لَا تَخْفَىٰ مِنكُمْ خَافِيَةٌۭ ﴿١٨﴾

På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult.

فَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ فَيَقُولُ هَآؤُمُ ٱقْرَءُواْ كِتَٰبِيَهْ ﴿١٩﴾

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok!

إِنِّى ظَنَنتُ أَنِّى مُلَٰقٍ حِسَابِيَهْ ﴿٢٠﴾

Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»

فَهُوَ فِى عِيشَةٍۢ رَّاضِيَةٍۢ ﴿٢١﴾

Han vil gå til et behagelig liv

فِى جَنَّةٍ عَالِيَةٍۢ ﴿٢٢﴾

i en opphøyet have

قُطُوفُهَا دَانِيَةٌۭ ﴿٢٣﴾

med dens frukter nær for hånden.

كُلُواْ وَٱشْرَبُواْ هَنِيٓـًٔۢا بِمَآ أَسْلَفْتُمْ فِى ٱلْأَيَّامِ ٱلْخَالِيَةِ ﴿٢٤﴾

«Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»

وَأَمَّا مَنْ أُوتِىَ كِتَٰبَهُۥ بِشِمَالِهِۦ فَيَقُولُ يَٰلَيْتَنِى لَمْ أُوتَ كِتَٰبِيَهْ ﴿٢٥﴾

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok!

وَلَمْ أَدْرِ مَا حِسَابِيَهْ ﴿٢٦﴾

Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står!

يَٰلَيْتَهَا كَانَتِ ٱلْقَاضِيَةَ ﴿٢٧﴾

Hadde det bare vært slutten!

مَآ أَغْنَىٰ عَنِّى مَالِيَهْ ۜ ﴿٢٨﴾

Min rikdom hjelper meg ikke,

هَلَكَ عَنِّى سُلْطَٰنِيَهْ ﴿٢٩﴾

min makt er borte fra meg.»

خُذُوهُ فَغُلُّوهُ ﴿٣٠﴾

«Ta ham, og legg ham i lenker

ثُمَّ ٱلْجَحِيمَ صَلُّوهُ ﴿٣١﴾

og stek ham så i helvete!

ثُمَّ فِى سِلْسِلَةٍۢ ذَرْعُهَا سَبْعُونَ ذِرَاعًۭا فَٱسْلُكُوهُ ﴿٣٢﴾

Legg ham så i en sytti alens kjede!

إِنَّهُۥ كَانَ لَا يُؤْمِنُ بِٱللَّهِ ٱلْعَظِيمِ ﴿٣٣﴾

Han trodde ikke på Gud, den Veldige!

وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلْمِسْكِينِ ﴿٣٤﴾

Han talte ikke for å gi den fattige mat.

فَلَيْسَ لَهُ ٱلْيَوْمَ هَٰهُنَا حَمِيمٌۭ ﴿٣٥﴾

Så i dag har han ingen god venn her,

وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنْ غِسْلِينٍۢ ﴿٣٦﴾

og ingen mat, unntatt kloakk,

لَّا يَأْكُلُهُۥٓ إِلَّا ٱلْخَٰطِـُٔونَ ﴿٣٧﴾

som bare synderne tar inn.»

فَلَآ أُقْسِمُ بِمَا تُبْصِرُونَ ﴿٣٨﴾

Nei, Jeg sverger ved det dere ser,

وَمَا لَا تُبْصِرُونَ ﴿٣٩﴾

og ved det dere ikke ser

إِنَّهُۥ لَقَوْلُ رَسُولٍۢ كَرِيمٍۢ ﴿٤٠﴾

– dette er et ærverdig sendebuds tale!

وَمَا هُوَ بِقَوْلِ شَاعِرٍۢ ۚ قَلِيلًۭا مَّا تُؤْمِنُونَ ﴿٤١﴾

Det er ikke en skalds ord, lite tror dere,

وَلَا بِقَوْلِ كَاهِنٍۢ ۚ قَلِيلًۭا مَّا تَذَكَّرُونَ ﴿٤٢﴾

og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter.

تَنزِيلٌۭ مِّن رَّبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ ﴿٤٣﴾

Det er en åpenbaring fra all verdens Herre!

وَلَوْ تَقَوَّلَ عَلَيْنَا بَعْضَ ٱلْأَقَاوِيلِ ﴿٤٤﴾

Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften,

لَأَخَذْنَا مِنْهُ بِٱلْيَمِينِ ﴿٤٥﴾

så ville Vi grepet ham i høyre hånd,

ثُمَّ لَقَطَعْنَا مِنْهُ ٱلْوَتِينَ ﴿٤٦﴾

og skåret av hans pulsåre,

فَمَا مِنكُم مِّنْ أَحَدٍ عَنْهُ حَٰجِزِينَ ﴿٤٧﴾

og ikke en av dere kunne redde ham unna!

وَإِنَّهُۥ لَتَذْكِرَةٌۭ لِّلْمُتَّقِينَ ﴿٤٨﴾

Dette er en påminnelse for de gudfryktige.

وَإِنَّا لَنَعْلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ ﴿٤٩﴾

Men Vi vet at det blant dere er fornektere.

وَإِنَّهُۥ لَحَسْرَةٌ عَلَى ٱلْكَٰفِرِينَ ﴿٥٠﴾

For de vantro er den sorg og bedrøvelse.

وَإِنَّهُۥ لَحَقُّ ٱلْيَقِينِ ﴿٥١﴾

Men den er jo den sikreste sannhet.

فَسَبِّحْ بِٱسْمِ رَبِّكَ ٱلْعَظِيمِ ﴿٥٢﴾

Så pris din Herre, den Veldiges navn!